Emne
Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)
Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2017-2018. Merk at det kan komme endringer.
Semesters
Fakta
Emnekode
MBV160
Vekting (stp)
20
Semester undervisningsstart
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Høst
Innhold
Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskapelig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.
Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.
Læringsutbytte
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:
- vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
- forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode
- ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning
Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
- vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier
- formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
- beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider
Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
- vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
- presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | Exam system | Withdrawal deadline | Exam date |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen | 1/1 | Bestått/ Ikke bestått | Alle | Inspera assessment | — | — |
Individuell skriftlig hjemmeoppgave: 5000 ord (+/- 10%).
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Arbeidskrav: Tre individuelle skriftlige paper/essay (3x1200ord (+/-10%)
Obligatorisk tilstedeværelse (minimum 80%)
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Gunnar Magnus EidsvågArbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Totalt: 1496 s.
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2.utg.). Lund: Studentlitteratur. (S. 189-280, 325-350, 459-472 ) 128 s.
Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19) 16 s.
Backe-Hansen, E. (2009). Barn: De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.
Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291) 15 s. Lokalisert på www.wwwords.co.uk/ciec
Bengtsson, J. (1999). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I J. Bengsson (Red.), Med livsvärlden som grund (s. 9-49). Lund: Studentlitteratur. 40 s.
Bruner, J. (1986). Actual minds, possible worlds. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. (S. 11-43). 33 s.
Bruner, J. S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap 5, 6 & 7 (S.117-157) 40 s. Lokalisert på http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=biblio
Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7, 9 og 10) 200 s. Lokalisert på http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=biblio
Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (S. 31-151) 120 s.
Johansson, E. & White, E. J. (Red.). (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. Dordrecht: Springer Netherlands. (S. 15-38, 63-86, 107-184) 90 s.
Johansson, E. (1999). Etik med små barns ögon. I J. Bengsson (Red.), Med livsvärlden som grund. Lund: Studentlitteratur. (S. 147-167) 20 s.
Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (Kap. 1, 2 og 3) 83 s.
Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: Om å forstå og fortolke (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2-3) 50 s.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1-2, 4-6, 8, 10, 12 og 15) 140 s.
MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton & I. Siraj-Blatchford (Red.), Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice (s. 208-223). Buckingham: Open University Press. 15 s.
NESH publikasjon (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. Lokalisert på www.etikkom.no
Pallant, J. (2010). SPSS survival manual (4:nd ed). Crows Nest : Allen & Unwin. (Kap. 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18 og 19) 120 s. Lokalisert på http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=biblio
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis (s. 5-23). In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Red.), Life history and narrative (s. 5-23). London: Falmer press. 19 s.
Polkinghorne, D. E. (2007). Validity Issues in Narrative Research. Qualitative Inquiry, 13(4), 15. Retrieved from. Lokalisert på http://online.sagepub.com 15 s.
Rasmussen, B. "Fra Erfaring Til Refleksiv Kunnskap: Sentrale Premisser I Drama Og I Praksisledet Forskning." In Kunstpedagogikk Og Kunnskapsutvikling, edited by Anna-Lena Østern, Geir Stavik-Karlsen and Elin Angelo, 261-72. Oslo: Universitetsforl., 2013. 11 s.
Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 5, 7, 13, 14, 15, 16 og 17) ca. 70 s.
Talja, S. (1999). "Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method", Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477) 18 s.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 190 s.
Vist, T. "Arts-Based Research in Music Education: General Concepts and Potential Cases." In Nordisk Musikkpedagogisk Forskning: Årbok 16 [Nordic Research in Music Education: Yearbook Vol. 16], edited by Eva Georgii-Hemming, Sven-Erik Holgersen, Øivind Varkøy and Lauri Väkevä, 259-92. Oslo: NMH, 2015. 33 s.
Zeller, N. (1995). Narrative strategies for case reports. I J. A. Hatch & R. Wisniewski (Red.), Life history and narrative (s. 75-88). London: Falmer press.13 s.