Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)

Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

Kunnskap

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
• forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode
• ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning

Ferdigheter

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier
• formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
• beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider

Generell kompetanse

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
• presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Totalt: 1370 s.

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2.utg.). [Lund]: Studentlitteratur. (S. 176-220, 279-286) 51 s.

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19) 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009).  Barn: De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn: En beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. [Oslo]: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (S. 45-64) 19 s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291) 15 s. http://www.wwwords.co.uk/ciecwww.wwwords.co.uk/ciec

Bruner, J. S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad notam Gyldendal. (S.129-157) 27 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=biblio

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 2 -3) 67 s.

Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4), (s. 327-346) 19 s.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet: Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Göteborgs universitet. (S. 43-72) 29 s.

Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7, 9 og 10) 200 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=biblio

Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (S. 31-151) 120 s.

Johansson, E. & White, E. J. (Red.). (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. Dordrecht : Springer Netherlands. (S.15-38, 63-86, 107-184) 133 s.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 6, 12) 30 s.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode: Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 90-150) 60 s.

Lie, J. B. & Ski, E. (1995). «Hør på meg ¿a»: Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 33-42) 9 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=092014852&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=092014852&kid=biblio

MacNaughton, G. (2001). Action  research. I G. B. MacNaughton & I. Siraj-Blatchford (Red.), Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice (s. 208-223). Buckingham: Open University Press. 15 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. http://www.etikkom.no/www.etikkom.no

Pallant, J. (2010). SPSS survival manual (4:nd ed). Crows Nest : Allen & Unwin. (Kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19) 120 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=biblio

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Del 1) 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research?: Methodological practices and new approaches. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-3, 8,9,11, 12) 70 s.

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17) ca. 70 s.

Talja, S. (1999). `Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method¿, Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477) 18 s.

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2) 20 s. 

Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. I F. V. Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning (s. 185-204). Årbok 10. Oslo: NMH-publikasjoner, 6. 19 s.

Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek PhD thesis UiS no. 203, 2013 (kap. 4) 40 s.

Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap - drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, (s. 67-81) 9 s.