Praksis sosialt arbeid - 22 uker (BSOP20)

Praksis som erfaringsbase: - Styrking av motivasjonen for studiet - Kobling av teori og praktisk sosialt arbeid Praksis som base for utvikling av yrkesidentitet: - Refleksjon over verdier, normer og regler for faglig arbeid i praksis - Samarbeid innen egen yrkesgruppe - Etablering av relasjoner til brukere og samarbeidspartnere Praksis som tilegnelse av innsikt i arbeidsprosessen i sosialt arbeid: - Økt bevissthet på egne holdninger og evner til kommunikasjon og samhandling - Økt evne til å se egen medvirkning i lærings- og samhandlingsprosesser Praksis som reflektert yrkesutøving: - Refleksjon over anvendelsen av teorier og metoder i praksis - Identifisering av og refleksjon rundt makt og maktrelasjoner i yrkesrollen REGLEMENT FOR PRAKSISSTUDIER 1. INNLEDNING 1.1 Vekting 1.2 Målsetting 2. UNIVERSITETETS ANSVAR 3. KRAV TIL VEILEDERE 4. KRAV TIL STUDENTENE 4.1 Generelt 4.2 Taushetsplikt 4.3 Studiekrav 5. GJENNOMFØRING AV PRAKSIS 5.1 Plan for læring 5.2 Veiledning 5.3 Arbeidstid/arbeidsforhold 5.4 Fravær i praksis 5.5 Nærvær på praksisseminar 6. EVALUERING AV PRAKSISSTUDIENE 6.1 Hovedmål 6.2 Praksisevaluering 6.3 Prosedyreregler ved evaluering 7. KONTINUASJON 8. KLAGE 9. VITNEMÅL 10. VEDLEGG TIL PRAKSISREGLEMENTET Vedlegg 1 Sluttevaluering. Retningslinjer for utforming. Vedlegg 2 Evaluering av studenter i praksis. 1.0 INNLEDNING Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle (Rammeplanen). 1.1 VEKTING Praksisstudiene utgjør 42 studiepoeng, og er obligatorisk. 12 studiepoeng brukes til undervisningsstyrt praksis. Av disse skal 6 studiepoeng benyttes i 1. studieår til feltstudier for at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Videre skal 6 studiepoeng nyttes i 3. studieår. I alt skal 30 studiepoeng være ekstern praksis (BSOP20) og brukes til utprøving av arbeidsmåter i sosialt arbeid med enkeltindivider, grupper eller lokalsamfunn. Dette skjer under veiledning. I den eksterne praksis, BSOP20, skal studentene være direkte tilknyttet arbeidsplasser i det sosiale hjelpeapparatet, eller delta i mer frittstående prosjektorganiserte praksisgrupper med en sterkere tilknytning til Universitetet. 1.2 MÅLSETTING Bachelor sosionom er en yrkesrettet utdanning. Praksis fra arbeidsfelt og arbeidsområder som er relevante for faggruppens arbeid, er en nødvendig del av utdanningen. Studentene skal i praksisstudiene: · Få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som foreberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver · Praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning · Tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere · Reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse · Innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering · Samarbeide med ulike yrkesgrupper · Samle erfaring som kan drøftes på Universitetet og brukes som grunnlag for videre læring (Rammeplanen). Bachelor sosionom, UiS, har 4 delmål for praksis: 1. Praksis skal gi en erfaringsbase som skal gi studenten hjelp til: - å vurdere sin egen egnethet for yrket - å styrke motivasjonen for studiet - å få et erfaringsgrunnlag å koble teorier til 2. Praksis skal innebære at studenten arbeider med utvikling av en yrkesidentitet gjennom: - refleksjon over verdier, normer og regler som gjelder faglig arbeid i praksis - samarbeid innen egen yrkesgruppe - etablering av relasjoner til brukere og samarbeidspartnere - konsolidering av en antirasistisk praksis 3. Praksis skal hjelpe studenten til en reflektert yrkesutøving; - ved at det stilles spørsmål om hvordan teorier og metoder skal anvendes i praksis - ved konkret å anvende teoretisk kunnskap i praktisk sosialt arbeid - ved å identifisere og stille spørsmål om maktrelasjoner i yrkesrollen 4. Praksis skal gi innsikt i prosessen i det sosiale arbeidet; - gjennom å øke bevissthet om egne holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid - gjennom å se egen persons inn- og medvirkning i lærings- og samhandlingsprosesser 2.0 UNIVERSITETETS ANSVAR Institutt for sosialfag, UiS, har ansvar for å skaffe studentene praksis. Studentene kan tildeles praksis enkeltvis, to eller flere sammen på ett praksissted. En praksisperiode kan deles mellom to praksissteder. Universitetet har ansvar for å følge opp studenter, veiledere og eventuelle kontaktpersoner i praksisperioden. Universitetet skal tilby veiledere veilederkurs. 3.0 KRAV TIL VEILEDERE Eksterne veiledere skal fortrinnsvis være sosionom med 2 års yrkeserfaring etter endt utdanning og ha gjennomgått veilederkurs før eller i løpet av praksisperioden. Det forventes at studenten i gjennomsnitt gis 2 timers veiledning pr. uke i praksistiden. Veiledningen tar utgangspunkt i mål for praksis (jfr. pkt. 1.2 "Målsettinger") og innbefatter evaluering (jf. pkt 6 "Evaluering i praksisstudiene"). 4.0 KRAV TIL STUDENTENE 4.1 GENERELT Studenten skal rette seg etter vanlige normer, regler og arbeidstider som gjelder i arbeidslivet. Det henvises her til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studenten har ansvar for å sette seg inn i de regler som gjelder for arbeidsplassen og følge disse reglene. Studenten skal rette seg etter "Erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid", utgitt av Norsk Sosionomforbund. Studenter skal ikke utføre inntektsgivende arbeid på praksisstedet, så fremst ikke veileder mener det er særlige grunner for unntak. 4.2 TAUSHETSPLIKT Studenten skal være kjent med reglene om taushetsplikt som gjelder for den type praksis studenten har. Ved studiets begynnelse skal studentene skrive under en taushetserklæring som gjelder generelt for hele studiet. Studenten skal i tillegg underskrive en egen taushetserklæring på praksisstedet. Såfremt studenten ønsker å bruke skriftlig materiale fra praksis i sitt videre studie eller til publisering, skal dette på forhånd være godkjent av praksissted og Universitetet. 4.3 OBLIGATORISK AKTIVITET I praksisperioden skal studentene utarbeide 2 skriftlige oppgaver knyttet til praksis. Oppgave 1: Utarbeiding av plan for læring for praksisperioden. Oppgave 2: Knyttes til brukermedvirkning og ressursperspektiv. I oppgave 1 skal en skriftlig plan for læring inneholde mål for læring og en plan for hvordan disse målene skal oppnås. Oppgavene sendes Universitetet ved kontaktlærer til godkjenning. 5.0 GJENNOMFØRINGEN AV PRAKSIS 5.1 PLAN FOR LÆRING Alle studenter i praksis skal i samarbeid med veileder(e), utarbeide en Plan for læring som spesifiserer læringsmål med hovedmål og delmål, samt hvordan disse målene vil kunne realiseres gjennom praksisperioden. Planen for læring skal inneholde: 1. Kort presentasjon av praksissted for å synliggjøre rammebetingelsene for læresituasjonen 2. Kort om tidligere erfaringer som har betydning for egen læring. 3. Hovedmål og delmål innen områdene kunnskap, ferdigheter og holdninger. 4. Måter målene kan oppnås på. 5. Tidsplan for de oppsatte målene. 6. Faktorer som har særlig betydning for læresituasjonen, for eksempel forberedelse og rammer i forhold til veiledningen. Den skal videre angi bestemmelser om arbeidstid, når og hvordan veiledning skal foregå og tidspunkter for evaluering. Arbeidsoppgaver og ansvarsforhold skal klargjøres. Planen skal være utarbeidet innen 5 uker fra praksisstart. Kopi av planen sendes Universitetet v/praksisansvarlige. Planen skal brukes som et arbeidsdokument i veiledningen av studentene. Den skal også brukes for senere kontakt/praksissamtale mellom Universitetet og praksisstedet, og i forbindelse med evaluering av studentens praksis. 5.2 VEILEDNING Veiledning er viktig for oppfylling av målsettingen for praksis og den tar utgangspunkt i Plan for læring. Studenten skal gjennomsnittlig ha 2 timers veiledning pr. uke. Dette timetallet må vurderes ut fra hvilken praksisform studentene deltar i, fase i læringsprosessen og hvem som gir veiledning. Veiledningstimene bør være regelmessig og til avtalt tid. For å få best mulig utbytte av praksistiden bør veiledningstimene være forberedt både av student og veileder. Det er viktig at studentene får mulighet for kontinuerlig vurdering av sitt arbeid, - også med tanke på Sluttevalueringen. Se for øvrig pkt. 6.2 Praksisevaluering. 5.3 ARBEIDSTID/ARBEIDSFORHOLD Studenter i praksis følger tilknytningsstedets arbeidstid/vanlig arbeidstid for ansatte i offentlig sektor, men har en studie dag i uken. Dette betyr at de har gjennomsnittlig 30 timers arbeidsuke på praksisstedet. Det skal ved praksisstart være avklart hvordan tilstedeværelse/arbeidstider skal følges opp. Studenter kan ikke pålegges overtid. Det skal være rimelig fordeling mellom kveldsarbeid og dagsarbeid der slik arbeidsform er vanlig. Retningsgivende skal gjennomsnittlig være 2 kveldsvakter pr. uke samt helgevakt hver 3. uke. Det er ønskelig at studenten(e) har egen arbeidsplass/kontor på praksisstedet. Praksisrelevante litteraturstudier og arbeid med arbeidskrav til Universitetet inngår som deler av praksis. Studiedag er lagt inn i praksisperioden og benyttes til praksisrelevante aktiviteter. Avklares med den enkelte veileder. 5.4 FRAVÆR I PRAKSIS Praksisopplæringen er obligatorisk og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av Universitetet eller praksisveileder. Sammenhengende sykefravær utover 3 dager må dokumenteres ved sykemelding. I praksisperioden er maksimumsgrensen for fravær 10 dager. Fravær utover dette må avklares med Universitetet og praksisstedet. Likeledes må det avtales med praksis-ansvarlige og veileder når og på hvilken måte eventuelt overskytende fravær skal tas igjen. Studenter som har tillitsverv i Universitetets vedtaksfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentdemokratiets organer og styret i Samskipnaden, skal ha frigjort tid til å møte - og har derfor anledning til 2 fraværsdager i tillegg til ovennevnte tillatte fraværsdager. Deltakelse i andre møter må skje etter avtale med praksisansvarlige og praksisveileder og må vurderes i forhold til det totale fravær i praksisperioden. Praksis må være fullført og bestått før studentene kan gå videre til neste årstrinn. Avdelingsstyret kan imidlertid etter søknad i særskilte tilfelle gi disposisjon til å fortsette studiet selv om noe av praksisperioden gjenstår. Forutsetning for å gi dispensasjon er at minst halvparten av praksisperioden er gjennomført og godkjent, og at årsak til fravær skyldes svangerskap, egen eller barns sykdom, og/eller andre grunner som er godkjent av Universitetet. Den resterende del av praksis skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisopplæringen bør den delen som tas igjen helst fullføres på det opprinnelige praksissted. 5.5 NÆRVÆR PÅ PRAKSISSEMINAR Når det gjelder nærvær på praksisseminar, gjelder regelen om 75% nærvær. 6.0 EVALUERING AV PRAKSISSTUDIENE 6.1 HOVEDMÅL Evaluering i praksisstudiene har to hovedmål: 1. Kontinuerlig evaluering som pedagogisk hjelpemiddel for å vurdere og tilrettelegge studentens læring og profesjonelle utvikling. 2. Evalueringen som kontroll med forslag om godkjenning/underkjenning. Begge typer evaluering tar utgangspunkt i mål for praksis slik de kommer til uttrykk i Fagplan,pkt.2.3 og vedlegg II Reglement for praksisstudier (pkt 1.2 og pkt.6). Evaluering forutsetter studentens aktive deltakelse. 6.2 PRAKSISEVALUERING En kontinuerlig evaluering skjer med utgangspunkt i Universitetets oppsatte retningslinjer og læringsmål for praksis, samt i henhold til den oppsatte planen for læring. Evalueringen av studentens arbeid skal skje fortløpende for å gi studenten tilbakemelding om utførelse av arbeid/oppgaver, og for å gi student og veileder mulighet for å foreta eventuelle korrigeringer av kontraktens innhold ut fra de erfaringer som gjøres. Veileder skal bistå studenten i å reflektere over sitt arbeid, identifisere hva som er lært, formulere nye lærebehov og tilrettelegge hensiktsmessige arbeidsoppgaver. Veileder og student samarbeider om evalueringen. For at evalueringen skal være til størst mulig hjelp for studenten og for at han/hun skal lære å evaluere sitt eget arbeid, må den være mest mulig konkret og spesifikk. Som et hjelpemiddel i evalueringen er det utarbeidet et sett kriterier for evaluering avpraksis. Se "Momenter i lærings- og evalueringsprosessen for studenter i praksis" og "Sluttevaluering: Retningslinjer utforming av Sluttevaluering". (Begge disse finnes i Vedlegg I til Reglement for praksis). I den kontinuerlige evalueringen skal det legges inn en Midtevaluering som har som mål å foreta en bredere evaluering enn den fortløpende evalueringen av studentens arbeid og læring. I Midtevalueringen skal spørsmål vedrørende godkjenning/underkjenning tas opp med studenten. Ved praksisslutt evalueres hele perioden i en Sluttevaluering. Sluttevaluering skal sendes i skriftlig form til Universitetet ved praksisansvarlige. Studenten skal ha en kopi av denne. Sluttevaluering skal konkludere med om veileder anbefaler praksis godkjent. Den endelige godkjenning foretas av Universitetet. Ved uenighet skal det utarbeides atskilte rapporter fra veileder og student. 6.3 PROSEDYREREGLER VED EVALUERING For at praksis skal godkjennes må arbeidskrav være evaluert og bestått. Det skal i tillegg foretas en samlet vurdering der det tas stilling til i hvilken grad studenten har oppfylt: 1. Oppsatte mål for praksis (jf. pkt. 1.2) 2. Plan for læring (jf. pkt. 5.1). Obligatorisk aktivitet 1. 3. Obligatorisk aktivitet 2. 4. Krav om nærvær på praksisstedet (jf. pkt. 5.3 og 5.4) 5. Vanlige normer og regler i arbeidslivet (jf. pkt. 4) A. Enkeltvedtak Bestått/ikke bestått evaluering av praksisopplæringen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. B. Evaluering På bakgrunn av obligatorisk aktivitet 1 og 2, prosjektrapport og evaluering av studentens fungering i praksis, evalueres studentens praksisopplæring som bestått/ikke bestått. C. Tvil om evaluering 1. Praksisveilederen og/eller Universitetet kan reise tvil om eller foreslå at praksisopp- læringen ikke skal evalueres som bestått. Når tvil om evaluering oppstår, eller forslag om ikke bestått foreligger, skal det gjøres kjent for studenten. 2. Når tvil om evaluering oppstår, eller forslag om ikke bestått foreligger, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter og/eller andre som har betydning for saken. Initiativ til et slikt møte skal tas umiddelbart, og senest 4 uker før praksisopplæringen avsluttes. Dersom spesielle forhold tilsier det kan denne frist fravikes. 3. Tvil om evaluering eller forslag om ikke bestått skal begrunnes og meddeles studenten skriftlig senest 1 uke før møtet. Studenten kan ta med seg en observatør/fullmektig til møtet. Observatøren har ingen uttalerett i møtet. 4. Kullansvarlig/emneansvarlig har ansvar for innkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. 5. Protokollen skal være klar for underskriving senest en uke etter at møtet er avsluttet. Partene gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes Universitetet v/instituttleder innen 1 uke fra protokollen er underskrevet. 6. Instituttleder avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, eller sørger for at tilleggsopplysninger innhentes. På grunnlag av foreliggende opplysninger fatter instituttleder vedtak om praksis skal evalueres som bestått eller ikke. 7. Vedtak om ikke bestått praksis skal begrunnes skriftlig. 8. Vedtaket og begrunnelsen skal sendes studenten og den/de av partene som har reist tvil om evaluering eller foreslått ikke bestått. 9. Det kan kun klages over formelle feil, se "Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger". 7.0 KONTINUASJON 1. Ved ikke bestått praksis gis det adgang til å kontinuere (dvs. ta praksis om igjen) en gang. 2. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis, dersom ikke annet avtales mellom student og institutt. Som hovedregel ved kontinuasjon gjør instituttet praksisstedet oppmerksom på at studenten har hatt praksis. Studenten informeres om dette. 8.0 KLAGE 1. Det kan kun klages over formelle feil, se "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger". 9.0 ANDRE BESTEMMELSER 1. Praksisevalueringen kan ikke brukes som attest ved søking på jobb ved studiets avslutning. VEDLEGG 1 TIL PRAKSISREGLEMENTET SLUTTEVALUERING. Retningslinjer for utforming. Retningslinjene sees i sammenheng med mål for praksis. De forventes brukt som en momentliste. For at praksisopplæringen skal anbefales godkjent, skal et minimums-nivå være nådd. Det presiseres at Sluttevalueringen er et internt arbeidsdokument for Universitetet og ikke kan brukes som attest. For at Sluttevalueringen skal være mest mulig til hjelp for studenten og Universitetet, ber vi om at beskrivelser gjøres konkret. Studentens navn: Veileders navn: Praksissted: 1.Arbeidsoppgaver/arbeidsområder. -Kort oversikt over typer arbeidsoppgaver/-områder, bruker- og målgrupper studenten har møtt i praksistiden og hvilket omfang. -Andre læresituasjoner (møter, intervjuer, ekskursjoner m.v.) -Spesielle begrensninger i læringsmuligheter/læresituasjoner 2.Studentens læring med hensyn til: -Forståelse for og innsikt i praksisinstitusjonens verdigrunnlag, mål, lovgrunnlag, organisering og samarbeid med andre institusjoner, organisasjoner eller grupper. -Sosionomens funksjoner, roller og arbeidsoppgaver -Systematisk arbeide, kunnskaper om og anvendelse av arbeidsprosessen og fagets metoder. (Herunder etablere kontakt og samarbeid for å innhente og gi informasjon, identifisere og vurdere ressurser og problemer, formulere problemstillinger, mål og tiltak samt evaluere og avslutte samarbeid). -Anvendelse av kunnskaper fra grunnfag og sosialpolitikk i arbeidet. -Initiativ-, ansvarstaking og prioritering av oppgaver. -Ferdigheter i skriftlig og muntlig framstilling (journalarbeid, utforming av rapporter, saksframlegg) og i å forelegge saker og problemstillinger i møte med annet personale og grupper. -Samarbeide med andre. -Bevisstgjøring av verdier, egne holdninger og roller og arbeid etter "Erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid". -Evne til refleksjon og kritisk tenkning. -Egen utvikling. 3.Læreprosessen.Forståelse for bruk av veiledning og konsultasjon og betydning av fortsatt læring. 4.Spesielle områder studenten trenger å arbeide videre med.(Kunnskaper, ferdigheter, holdninger). 5.Andre vurderinger/kommentarer. 6.Praksis anbefales godkjent/ikke godkjent. 7.Universitetet er interessert i synspunkter/forslag til områder hvor Universitetets undervisning/opplæring bør styrkes. (Vennligst skriv på eget ark). VEDLEGG 2 - PRAKSISREGLEMENTET EVALUERING AV STUDENTER I PRAKSIS Dette skjemaet skal være et hjelpemiddel i refleksjons- og læringsprosessen i praksis. Student Institusjon/arbeidssted Adresse Telefon Tidsperiode Praksisveileder BRUK AV SKJEMAET: Dette skjemaet skal bidra til en delt prosess mellom veileder og student. Det skal benyttes ved oppstart, gjennom praksisperioden og ved avslutningen av studentens praksis. Det er viktig at bruken går inn i en faglig og pedagogisk prosess, og at veileder og student drøfter variasjoner og likheter i fastsetting av vurderinger. PLAN FOR LÆRING (Obligatorisk aktivitet 1) Beskriv kort hovedpunkt i studiets læringsmål: Gi korte kommentarer hvis endringer: FØLGENDE SKALA BENYTTES: (Et gjennomsnitt på 3 vurderes som tilfredsstillende). 1 = Ikke tilfredsstillende - klart under forventninger 2 = Nokså tilfredsstillende - noe under forventninger 3 = Tilfredsstillende - møter forventninger godt 4 = Meget tilfredsstillende - godt over forventninger 5 = Svært tilfredsstillende - overskrider i stor grad forventninger IA = Ikke mulig å anvende. (Det har ikke vært mulig å si noe om mestring/læring, eller praksis har ikke gitt muligheter på dette området. MÅL: GRADERING: 1-5 eller I A I:FORSTÅELSE FOR PRAKSISSTEDET A.Viser forståelse for praksisstedets historie, filosofi, sosialpolitiske grunnlag og plassering i hjelpeapparatet B.Har kunnskap om praksisstedets oppgaver, tiltak og ressurser C.Arbeider aktivt i forhold til målsettinger og prosedyrer Kommentar: II.SOSIALE PROBLEM A.Identifiserer sosiale problems innvirkning på klienter B.Identifiserer måter personer, grupper og samfunn erfarer undertrykkelse på C.Viser interesse for positiv sosial endring Kommentar: III.OPPMERKSOM PÅ MANGFOLD i sosiale problem og menneskers livssituasjon A.Identifiserer ulike typer mangfold i hjelpesøkendes livsvilkår/problemer/behov B.Bevisst egne holdninger mot ulike mennesker/problemområder C.Forståelse for hvordan ulike livsvilkår påvirker mennesker ulikt D.Fokuserer klienters styrke/ressurser Kommentar: IV.IDENTIFISERING MED SOSIALARBEIDERROLLEN A.Viser forståelse for sosialt arbeids perspektiver og ferdigheter B.Identifiserer etiske problemstillinger C.Møter klienter med respekt og konfidensialitet Kommentarer: V.VEILEDNING A.Møter presis til avtalt veiledning B.Viser ansvar for å forberede innhold og presentere egne idèer C.Følger opp avtaler og idèer som er fremkommet i veiledningen D.Søker tilbakemelding og kritikk i forhold til eget arbeid E.Benytter tilbakemelding til konstruktiv vekst og endring F.Bidrar til etablering av gjensidig dialog om hvordan veiledning fungerer Kommentarer: VI.KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER A.Viser evnen til aktiv lytting B.Uttrykker seg klart i verbal kommunikasjon C.Uttrykker seg klart i skriftlig kommunikasjon D.Gir god tilbakemelding E.Er i stand til å hevde sin mening F.Kan gi uttrykk for egne synspunkt uten å nedvurdere andres Kommentarer: VII.PROFESJONELL BRUK AV SEG SELV A.Viser evne til å etablere støttende relasjoner B.Viser evne til å formidle empati C.Skiller mellom profesjonelle og private relasjoner og oppgaver D.Viser ikke-dømmende holdninger E.Er bevisst maktrelasjoner i utøvelsen av det sosiale arbeidet Kommentarer: VIII.PROFESJONELL VEKST A.Identifiserer arbeidsoppgaver, organiserer tiden og arbeidet effektivt B.Bevisst på egne mål, verdier og holdninger C.Formidler egenaksept og bevissthet på bruken av seg selv i sosialt arbeid D.Uttrykker mål for profesjonell vekst og endring Kommentarer: IX.NTEGRERING AV TEORI OG PRAKSIS A.Identifiserer grunnleggende sosialfaglige begreper og prinsipper relatert til klienters situasjon og til relasjonen mellom bruker og profesjonell B.Viser evne til å overføre teoretisk kunnskap til sosiale situasjoner C.Viser ferdigheter til dialog omkring etiske refleksjoner i forhold til fag og fagutøvelse D.Viser evne til å bruke egne livserfaringer på en konstruktiv måte E.Bidrar til andres læring Kommentarer: TILLEGGSKOMMENTARER (Benytt også baksiden hvis det er behov for mer plass). PRAKSISVEILEDERS OPPSUMMERENDE EVALUERING: STUDENTENS KOMMENTARER OG OPPSUMMERING: KOMMENTARER ELLER FORSLAG TIL Å FORBEDRE UNIVERSITETETS PRAKSIS-PROGRAM: _____________________________________________ UNDERSKRIFTER: Student _____________________________________________ Veileder _____________________________________________ Dato _____________________________________________ Praksiskontrakt fra UiS (som har vært på praksisbesøk) _______________________

Et av følgende alternativer:
Individ og samfunn I (BSO112)
Velferdssamfunn og velferdspolitikk I (BSO113)
Innføring i sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag (BSO120)

Praksis sosialt arbeid 22 uker I: Individuell skriftlig plan for læring i praksis II: Individuell skriftlig oppgave i sosialt arbeid (praksisoppgave) III: Nærværskrav jf. praksisreglement (fagplan) Tilleggsinformasjon: Individuell plan for læring og praksisoppgaven evalueres godkjent/ikke godkjent.Nærværskravet er nærmere presisert i praksisreglement

Hele hovedtema 7 er koblet til veiledet og vurdert praksis. Det arrangeres tre praksisseminar i løpet av semesteret: Et seminar like før praksisen starter, et midtveis og et helt til slutt i praksisperioden.

Praksis sosialt arbeid 22 uker

Sosialfag - bachelorprogram

Praksis sosialt arbeid 22 uker

Følger SV-fakultetets evalueringsopplegg

Det tas forbehold om enkelte justeringer av pensumlisten, slik at endelig pensum vil foreligge ved emnets oppstart ( k= kompendiet ) Ekeland, T J. (2004) Konflikt og konfliktforståelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. ( ca 320 s) Killen, K. (1998) Faglig veiledning- tverrfaglig perspektiv. (2 utgave) Universitetsforlaget, kap 1-6 og 8 (129s) Lindbæk, B .(2005 ) Kommunikasjons-verksted i sosialt arbeid. 2.opplag 2005, Høyskoleforlaget, kap 3 (48s) (k) Lingås, L G. (2005) Ansvar for likeverd. Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Ad Notam Gyldendal (350s) Schjeldrup, L. og Omre, C. (2001) Navigering i en brytningstid - uavhengig rådgivningskontor som læringsrom. I Nordisk sosialt arbeid nr 4 (7s) (k) Skau, G M. (2002 ) Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse som utfordring. Cappelen Akademiske forlag. Kap 1-2 (k) Aamodt, L G. (1997) Den gode relasjonen. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap 4, kap 6 og kap 7 (62s) (k)

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1